Hva gjør Søgne kommune med sin terskelfjord?

En terskelfjord som Trysfjorden (se Fakta om fjorden) representerer et egenartet og sårbart miljø som Søgne kommune i en årrekke har hatt særlig oppmerksomhet på. Spesielt da fjorden «vrengte» seg i 1989 var bekymringen stor for den fremtidige vannkvaliteten. Blant annet diskuterte man muligheten for tilførsler av ferskvann fra nærmeste elv ned til det oksygenfattige dypvannet. Bekymringene viste seg etter hvert ubegrunnet ettersom fjorden renset seg selv, og livet vendte tilbake.

De kommunale myndigheter har hele tiden fortsatt å gi offentlige påminnelser om sårbarheten til denne fjorden. Mange er de søgneboere langs fjorden som har fått avslag på sine søknader med henvisning til at Trysfjorden er en terskelfjord.

I Søgne kommunes hovedplan for avløp og vannmiljø 2013-2025 står det: «Trysfjorden er en terskelfjord, dette gjør fjorden spesielt sårbar i forhold til forurensninger».

Det er utarbeidet et miljøkart for Søgne med inntegning av sårbarhetssoner fra 1 til 4. Området Trysfjorden er markert i sin helhet som sone 3 med krav om renseanlegg for alle utslipp som går til sjøen.
En industriell marina som planlagt på Skarpeid har vist seg å føre til store forurensningsproblemer til lands og til vanns langs hele norskekysten. Les forskningsrapporten "Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige småbåthavner"- Ciens-rapport 2-2011: www.ciens.no.

Søgne kommune støtter likevel en privat utbyggingsplan for en stor marina uten tilstrekkelig oppmerksomhet på forurensning av land og sjø. Betegnelsen terskelfjord er ikke nevnt i saksframlegget. Inkonsekvensen er åpenbar.

Sportsfisket er truet

Trysfjorden er kjent for sine rike muligheter for sportsfiske. Nå trues sportsfisket av marinaplanene.

På mange sportsfiskesider på nettet nevnes Trysfjorden som et av de virkelig interessante områdene i Vest-Agder. Sjøørreten (blega) har sine stamplasser på sandgrunnene ved Skarpeid. Den går opp i Trybekken for å gyte.

Havabbor er en ganske ny art i Norge. Flere sportsfiskesider på nettet anbefaler Trysfjorden for den som er interessert i havabbor.

Lokale sports- og hobbyfiskere får store fangster av torsk, sei, hvitting (villing) og makrell i Trysfjorden. Mange tyske fisketurister bruker fjorden, ikke minst når forholdene er røffe utaskjærs.

Marinaplanene truer yrkesfisket.

Marinaen er planlagt bygd i utenfor Sørstranda i Skarpeidbukta. Der er det i dag kjente yngleområder for torsk og leppefisk.

Torsken er i ferd med å forsvinne fra kysten vår. Vi har ikke råd til å miste yngleplasser. En marina vil true yngleplassene både fordi aktiviteten fra 350 motorbåter vil skremme fisken unna og fordi 350 båter vil medføre betydelig forurensning. Drivstoffsøl er bare en type forurensning. Den farligste er giftstoffer fra bunnstoffet som dreper alt liv i sjøen og på sjøbunnen under båthavner. Denne forurensningen vil skade livet i fjorden i en radius på en kilometer rundt marinaen, ifølge marinbiologer.

I dag er fangst av leppefisk i ferd med å bli en betydelig inntektskilde for fiskere. Berggylte, grønngylte og bergnebb brukes til å plukke lus av oppdrettslaks. Fiskene sendes med tankbil og brønnbåter til områder med oppdrettsanlegg. Dette fisket er åpent for yrkesfiskere og deltakere i den såkalte ungdomsfiskeordningen. Trysfjorden er et viktig fiskeområde for yrkesfiskerne i Søgne, og de grunne områdene ved Skarpeid er viktige fangstplasser.

Ål har lenge vært en viktig fiskeressurs i Trysfjorden. Skarpeidbukta og Sandsbukta ved siden av var viktige fangstområder. I 2009 ble ålen fredet. Det kan ikke være klok politikk å ødelegge leveområdet for et fiskeslag som er totalfredet i Norge og rødlistet i hele Europa.

De fleste år foregår det dessuten fiske etter brisling og sild i fjorden. Her er også gode fangstplasser for hummer, blant annet like ved planområdet.